Prinsipprogram

Prinsipprogram for Norges Blindeforbund vedtatt på Landsmøtet 2019:

Vår visjon
Vår forpliktelse
Våre verdier
Slagord
Innledning
Øyehelse og øyeforskning
Synshemmedes plass i samfunnet
Tilgjengelighet
Transport
Digitalisering og hverdagsteknologi
Utdanning og opplæring
Habilitering og rehabilitering
Arbeid
Assistanseordninger
Kultur, idrett og fritid
Kunnskap og kompetanse
Organisasjon og samfunn
Internasjonalt samarbeid
Tillitsvalgte
Organisasjon og utvikling
Representativitet og likestilling

Vår visjon

Et selvstendig og verdig liv for alle svaksynte og blinde, med uinnskrenket mulighet til å delta på alle områder i samfunnet.

Vår forpliktelse

Vi skal kjempe for synshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv basert på gode økonomiske levekår. Vi skal yte praktisk hjelp til mestring av hverdagen og legge til rette for at svaksynte og blinde skal kunne møtes og utveksle erfaringer. Og vi skal bidra til at færrest mulig blir rammet av synstap.

Våre verdier

Vår holdning og all vår aktivitet skal være offensiv, optimistisk og omsorgsfull.

Slagord

Norges Blindeforbund – ser mulighetene!

Innledning

Norges Blindeforbund er en interesse- og serviceorganisasjon av og for synshemmede. Med synshemmede menes både svaksynte og blinde. Til grunn for arbeidet vårt ligger en rekke prinsipper som du vil finne i dette programmet.

Norges Blindeforbund skal arbeide for at all diskriminering av funksjonshemmede blir forbudt ved lov, så vel nasjonalt som internasjonalt. De kravene vi stiller til samfunnet, bygger i stor grad på FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. FN-konvensjonen ligger til grunn for prinsipprogrammet og til slutt i dette dokumentet finner du en lenke hvor du kan lese konvensjonen i sin helhet. FN-konvensjonen skal brukes i dialog med myndighetene. Konvensjonen har til formål å sikre at alle funksjonshemmede får nyte godt av menneskerettighetene og de grunnleggende frihetene, samt fremme respekten for den enkeltes iboende verdighet. I Norge har vi fått Likestillings- og diskrimineringsloven, det er en viktig oppgave å påse at den blir etterlevd.

Øyehelse og synsforskning

Norske myndigheter skal prioritere synsforskning og sørge for at forskningsmiljøene får de betingelsene som er nødvendig for å nå og opprettholde et internasjonalt toppnivå. Forskningen skal være rettet mot så vel forebygging av synstap som undersøkelses- og behandlingsmetoder samt økt behandlingseffekt, og nye forskningsresultater skal gjøres kjent både nasjonalt og internasjonalt.

For å sikre nødvendig grunnlagsmateriale for synsforskning samt planlegging og gjennomføring av behandling og rehabilitering skal det finnes et offentlig synsregister med innmeldingsplikt for øyeleger og annet helsepersonell.

Norges Blindeforbund skal gjennom sitt forskningsfond stimulere forskning innen øyemedisin, øyehelse og synsrelaterte temaer, herunder de psykologiske og sosiale aspektene ved det å være synshemmet og den betydning synshemningen har, så vel for den synshemmede selv som for hans eller hennes familie. Blindeforbundet skal dessuten holde seg kontinuerlig orientert og formidle kunnskap om aktuell synsforskning og samfunnsforskning på synshemmede som gruppe og deres levekår.

Synshemmede i Norge skal til enhver tid ha tilgang til det beste eksisterende behandlingstilbudet for den aktuelle øyelidelsen, uansett hvor dette måtte være å finne. Det er derfor av uvurderlig betydning at behandlingstilbudet i Norge styrkes og utbygges.

Det er viktig med screeningsystemer for å hindre synstap hos grupper som gradvis eller plutselig får synsproblemer på grunn av diabetes, hjernerelaterte skader eller annet.

Synshemmedes plass i samfunnet

Synshemmede skal ha de samme mulighetene som andre borgere til å delta i den offentlige debatten og øve samfunnsmessig påvirkning. De skal fritt kunne medvirke til landets styre og stell, direkte eller via valgte representanter. Til de grunnleggende menneskerettighetene hører også deltakelse i hemmelige valg, uinnskrenket tilgang til offentlig informasjon og mulighet til å formidle kunnskap til beslutningstakere. Det er en forutsetning at all informasjon foreligger i ønsket tilgjengelig format, det vil si i storskrift, punktskrift, på lyd og digitalt.

Den norske velferdspolitikken skal sikre alle funksjonshemmede en økonomi som gir handlefrihet og sosial trygghet. Dette forutsetter inntektsutjevning og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Det er med andre ord et offentlig ansvar å se til at funksjonshemmedes inntekter og levekår er på nivå med gjennomsnittet for befolkningen som helhet. Forutsetningene når det gjelder utdanning og inntektsgivende arbeid må bedres, og funksjonshemmede må prioriteres i satsningen på et inkluderende arbeidsliv. Samtidig må pensjonsvilkår og øvrige velferdsordninger styrkes kraftig.

Tilgjengelighet

Det må være myndighetenes plikt å se til at bygg, anlegg og uteområder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, herunder internett, samt det som tilbys av varer og tjenester, er tilgjengelig for alle. Det er med andre ord et offentlig ansvar å sørge for at synshemmede har tilgang til alle deler av samfunnet, og å sette i verk tiltak for å fjerne funksjonshemmende barrierer. Lovverk, konsesjonsvilkår og standarder knyttet til universell utforming skal følges, det skal kun gis dispensasjon dersom annet ikke er mulig, og sanksjoner skal tas i bruk overfor dem som av økonomiske eller estetiske hensyn bryter med normene og slik utsetter svaksynte og blinde for diskriminering. Statens leverandører skal oppfylle kravet om universell utforming.

Transport

Et tilfredsstillende transporttilbud er en forutsetning for at svaksynte og blinde skal kunne oppnå likestilling og leve et aktivt liv. Universell utforming av kollektivtilbudet er et absolutt krav. Dette innebærer også at holdeplasser, billettsystemer og informasjon til reisende skal være fullt tilgjengelig for svaksynte og blinde. Ledsagertjeneste for funksjonshemmede må være en del av konsesjonsvilkårene for dem som drifter kollektivknutepunkter, ferger, jernbanestasjoner og flyplasser.

TT (Tilrettelagt transport) er en ordning med dør-til-dør-transport for dem som ikke kan kjøre bil eller reise kollektivt. Ordningen gjelder fritidsreiser, og den må sikres gjennom nasjonal lovgivning slik tilfellet er med arbeids- og utdanningsreiser. Hver bruker skal tildeles minst 240 turer i året, med mulighet for flere. Egenandelen per reise skal være lik vanlig kollektivtakst for tilsvarende strekning. På lengre reiser skal det legges til rette for at TT kan kombineres med bruk av kollektivtransport. Betingelser og kriterier for innvilgelse og bruk av TT skal være like uansett hvor i landet man bor, og den enkelte bruker skal kunne benytte ordningen overalt i landet.
TT - ordningen skal sikre at synshemmede kan delta på kulturelle aktiviteter, fritidsaktiviteter og idrettsarrangementer.

Synshemmede barn som går i barnehage skal kunne tildeles tilrettelagt transport til og fra barnehage.

Synshemmede elever har krav på transport til og fra skolen og skolefritidsordningen. Retten til transport skal også omfatte synshemmede foreldre.

Synshemmede arbeidstakere har krav på arbeids- og utdanningsreiser til og fra arbeidssted.

Digitalisering og hverdagsteknologi

Norges Blindeforbund definerer hverdagsteknologi som den teknologien alle møter i hverdagen.

Samfunnet digitaliseres, daglige oppgaver som før ble løst menneske til menneske, er i dag basert på selvbetjening og utføres elektronisk. Dette ser vi på områder som bank, reiseliv, varehandel, billettbestilling og undervisning. Ny teknologi for informasjon og kommunikasjon er i høy grad basert på visuell kontroll. Dette gjelder også varer som for eksempel moderne radioapparater. For at synshemmede skal kunne tilegne seg det som formidles via skjerm eller display, må slik informasjon presenteres i et format som muliggjør så vel forstørrelse som gjengivelse i punktskrift og på lyd. Dette gjelder selvsagt også elektronisk kommunikasjon så som digital post og alle offentlige meddelelser via internett. Universell utforming er et absolutt krav.

For synshemmede utgjør den moderne teknologien i større grad enn for andre en forutsetning for å kunne gi og ta imot informasjon. Hjelpemidler og PC skal finansieres og driftes av NAV.

Utdanning og opplæring

I FN-konvensjonen heter det at funksjonshemmede skal ha rett til utdanning på samme vilkår som andre borgere. Myndighetene skal sørge for et inkluderende utdanningssystem på alle nivåer, og for voksenopplæring som med nødvendig tilrettelegging også gir funksjonshemmede mulighet til å utvikle sine evner og anlegg.

Myndighetene må ta ansvar for at svaksynte og blindes rett til opplæring blir omsatt i praksis. Da kreves det at så vel offentlige som private skoler er universelt utformet, dessuten må undervisningen være pedagogisk tilrettelagt for synshemmede elever. I den nasjonale læreplanen for grunnskolen må det presiseres hvordan ekstra ressurser kan bidra til å ivareta behovene til elever med synshemning. I tillegg skal synshemmede barn sikres synspedagogisk tilbud både i barnehage og skole.

Det kreves at barnehager også skal være universelt utformet slik at både opplegget der og den fysiske utformingen er tilrettelagt for svaksynte og blinde barn. Synshemmede barn må få første prioritert når det gjelder å få barnehageplass nær hjemmet, og at søsken får gå i samme barnehage. Dette må også gjelde for synshemmede foreldre som har barn i barnehage.

Synshemmede elever og studenter skal ha de samme muligheter som andre til å gjennomføre et utdanningsløp, og de skal ha tilgang til det samme undervisningsmateriellet som det resten av klassen eller kullet bruker. Bøker og annet studiemateriell skal foreligge i ønsket format ved semesterstart, og det elektroniske læringsmiljøet skal være universelt utformet. Synshemmede elever skal i størst mulig grad delta i ordinær klasseundervisning. Fritak skal kun skje etter grundig vurdering i samråd med elev, foreldre og ekstern faginstans og med hovedvekt på eventuelle konsekvenser for adgangen til videre utdanning.

Det er avgjørende at synshemmede elever tidlig får melding om opptak til videregående skole og høyere utdanning, slik at man i god tid før studiestart kan bestille læremateriell i egnet format og få undervisningsstedet tilrettelagt. Dette må gjelde for alle aktuelle studiesteder, slik at også synshemmede har en reell valgfrihet med hensyn til hvor de vil studere.

Synshemmede elever har krav på et tilpasset opplegg i skolefritidsordningen.

Synshemmede foreldre til barn i skolealder skal motta bøker og informasjon i egnet format. Foreldre til synshemmede barn i skolealder skal sikres nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler slik at de kan bistå barna i skolearbeidet. Foresatte til synshemmede barn skal ikke ha økonomiske tap ved å delta på nødvendig opplæring betalt av det offentlige.

For transport til og fra barnehage, skole og skolefritidsording se kapitlet om transport.

Habilitering og rehabilitering

Ifølge FN-konvensjonen skal funksjonshemmede ha rett til rehabilitering og habilitering slik at de kan få utnyttet sitt potensial fullt ut. I tråd med dette skal synshemmede tilbys grunnleggende rehabilitering og habilitering, betalt av det offentlige. Rehabilitering omfatter også pårørende til synshemmede. Det offentlige har en plikt til å sikre retten til rehabilitering for alle borgere. Tilbudet skal gis uansett alder og kjønn. Rehabiliteringen skal følge livets faser og fremme verdighet og selvstendighet hos personer som er rammet av synstap. Staten har det overordnede ansvaret for å utarbeide nasjonale planer for rehabilitering av synshemmede. Disse planene må baseres på den enkeltes behov knyttet til et mest mulig selvstendig liv og på prinsippet om full deltakelse og likestilling. Behandling for fysiske, psykiske og sosiale følger av synstap må dekkes av det offentlige.

Et rehabiliteringsopplegg for synshemmede skal kompensere for tapt grunnopplæring (lese- og skriveferdighet) og gi opplæring og trening i mobilitet og dagliglivets gjøremål. Videre inngår psykososial tilpasning (det å lære å leve med nedsatt syn), tilbud om rådgivning og veiledning samt støtte fra et likepersonapparat.

I den grad synstap hindrer den enkelte i å dra nytte av allmenne servicetilbud, må kompenserende tiltak settes i verk. Tiltakene som igangsettes må være brukerstyrt.

All virksomhet som har til formål å kompensere for nedsatt funksjonsevne, skal finansieres av det offentlige. Eksempel på kompenserende tiltak er produksjon av førerhunder, bøker og blad i punktskrift, lydaviser og lydbøker (ved Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek) samt hjelpemiddelformidling.

Det skal tas i bruk ulike metoder for kommunikasjon, som haptisk kommunikasjon, ekkolokasjon og taktil berøring.

Arbeid

Synshemmede skal ha rett til arbeid på lik linje med andre i et arbeidsmarked og et arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Staten skal fremme og trygge virkeliggjøringen av denne retten, også for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid.

Svaksynte og blinde skal inkluderes i arbeidsmarkedstiltak med personlig oppfølging og veiledning fra person med relevant kompetanse. Synshemmede som ikke er i stand til å delta for fullt i arbeidslivet, skal ha mulighet til å kombinere arbeid og trygd. Det bør være et offentlig ansvar å finansiere og legge til rette for kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid rettet mot myndigheter og arbeidsgivere, offentlige så vel som private.

For å sikre likestilling og unngå diskriminering i arbeidslivet må det stilles krav til universell utforming av arbeidsplassen. Det må være det offentliges ansvar å fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser for synshemmede. Tilretteleggingen må omfatte hele arbeidsmiljøet, ikke bare den synshemmedes arbeidsplass. Dessuten må hjelpemidler komme raskt på plass for å skape trygghet i oppstarten av arbeidsforholdet. Retten til hjelpemidler samt transport til og fra arbeidsstedet skal også omfatte personer som mottar 100 prosent uføretrygd. Videre skal synshemmede i arbeid ha de samme rettigheter og muligheter som andre til omskolering, etterutdanning og oppdatering for å kunne opprettholde sine arbeids- og karrieremuligheter eller søke annet arbeid.

Det er avgjørende at svaksynte og blinde får tilgang til samme faglitteratur som andre yrkesaktive. For å ha like muligheter i arbeidslivet er det også avgjørende at IKT-løsninger og programvare er universelt utformet. Derfor må Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske løsninger utvides til også å omfatte arbeidslivet.

NAV skal motivere og hjelpe særlig unge synshemmede ut i arbeid. Uføretrygd skal kun være løsningen etter at alt annet er prøvd.

Blindeforbundet skal skjerpe kampen for en IA–avtale som forplikter til økt realisering av funksjonshemmedes muligheter i arbeidslivet. Det må også satses på mer offensiv informasjon overfor arbeidsgivere.

For transport til og fra arbeid se kapitlet om transport

Assistanseordninger

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir funksjonshemmede praktisk bistand i dagliglivet. Retten til BPA er hjemlet i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.


Ordningen må innvilges uavhengig av det antall timer søkeren har behov for. Den må praktiseres likt over hele landet, være statlig finansiert og må også tilståes personer over 70 år.

Kultur, idrett og fritid

Ifølge FN-konvensjonen har funksjonshemmede rett til å delta i det kulturelle liv på lik linje med andre. Myndighetene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at funksjonshemmede kan delta i kultur, idrett, friluftsliv og fritidsaktiviteter. Dette innebærer blant annet å legge til rette for én-til-én-ledsagning for svaksynte og blinde. Idrettsorganisasjoner må legge til rette for at svaksynte og blinde kan delta på deres aktiviteter.

Staten har etter FN-konvensjonen plikt til å sørge for at synshemmede har tilgang til litteratur, tidsskrifter, aviser og andre former for kulturformidling i et format som er tilgjengelig for dem. Dette gjelder også fjernsynsprogrammer, teateroppsetninger, museer og idrettsarrangementer.

Alle filmer som vises på kino i Norge skal være synstolket.

For transport knyttet til kultur, idrett og fritid se kapitlet om transport.

Kunnskap og kompetanse

Norges Blindeforbund besitter spesialkunnskap om alle forhold som berører synshemmede. Forbundet har et spesielt ansvar som kunnskapsforvalter på områder så som punktskrift, mobilitet, dagliglivets gjøremål (ADL), IKT-løsninger, likepersonarbeid, produksjon og bruk av førerhund, tekniske hjelpemidler for synshemmede og bistandsarbeid på oppdrag fra det offentlige.

Norges Blindeforbund skal ha nødvendig kompetanse til å utarbeide konsekvensutredninger når politiske forslag berører disse områdene, samt til å kvalitetssikre nye løsninger før de settes ut i livet. Når det offentlige gir midler til synshemmede i sør, skal Norges Blindeforbund være premissleverandør på området svaksynte og blinde. Blindeforbundet skal i sitt eget bistandsarbeid bygge og styrke organisasjoner av synshemmede i utviklingsland slik at de blir i stand til å ivareta sine borgerrettigheter.

Organisasjon og samfunn

Norges Blindeforbund skal være det naturlige kontaktpunktet for myndigheter og andre aktører som søker et talerør for synshemmede. Forbundet bruker diagnosegrupper på området syn som en faglig ressurs i sitt arbeid og har brukerrepresentanter i kommunale råd.

Norges Blindeforbund skal kjempe for at funksjonshemmedes organisasjoner blir trukket inn i utformingen av samfunnet på alle nivåer. Det er viktig at organisasjonene samler seg om felles politiske utspill og standardiserte løsninger som ivaretar alle grupper av funksjonshemmede. Ved brukermedvirkning i ulike råd og utvalg er det et viktig prinsipp at hovedgruppene av funksjonshemmede (syn, hørsel, bevegelse, utvikling og skjulte diagnoser) er representert.

Norges Blindeforbund skal også arbeide for at barn og unge med synshemning blir hørt i organisasjonen, i tråd med FNs konvensjon for barns rettigheter.

Internasjonalt samarbeid

Norges Blindeforbund skal spille en aktiv rolle i internasjonale samarbeidsfora så som Nordisk samarbeidskomite (NSK), Den europeiske blindeunion (EBU) og Verdens blindeunion (WBU). Forbundet skal dessuten bidra til å styrke organisasjoner av synshemmede over hele verden gjennom kunnskapsformidling og samarbeid. Det er også viktig at Blindeforbundet deltar i internasjonale og interregionale programmer der Norge medvirker, slik at disse også kommer synshemmede til gode.
Norges Blindeforbund skal være engasjert i bistandsprosjekter for svaksynte og blinde. i den grad det er mulig, ønsker Norges Blindeforbundet at organisasjonsbygging, øyehelse, rehabilitering og utdanning kombineres i alle bistandsprosjekter. Samarbeid med landets myndigheter tillegges alltid stor vekt.

Tillitsvalgte

Kampen for samfunnsmessig likestilling forutsetter en dynamisk organisasjonskultur med vekt på planmessig skolering av medlemmer, tillitsvalgte og ansatte. Desentralisering og privatisering av offentlige tjenester tilsier at påvirkningen ikke bare må skje sentralt overfor nasjonale myndigheter (Stortinget, Regjeringen, departementene), men også lokalt (kommuner og fylkeskommuner) og overfor private aktører.

Derfor må Norges Blindeforbund som er en brukerstyrt organisasjon, både lokalt og sentralt ha skolerte tillitsvalgte med solid grunnkompetanse og faglig innsikt, som kan være brukermedvirkere og pådrivere i organisasjonens utadrettede interessepolitiske virksomhet. Politiske gjennomslag må markedsføres, slik at flest mulig medlemmer finner det attraktivt å stille seg til disposisjon som tillitsvalgt i organisasjonen.

Organisasjonen skal sentralt og lokalt motivere og skolere medlemmer med tanke på rekruttering til likepersonsarbeid og tillitsverv.

Organisasjon og utvikling

Organisasjonsapparatet skal levere støttefunksjoner til de tillitsvalgte, slik at organisasjonen som helhet framstår mest mulig slagkraftig. De administrative funksjonene og den organisatoriske oppbyggingen må utvikles kontinuerlig for å være på høyde med de aktuelle utfordringene.

For at de tillitsvalgte skal kunne ha interessepolitisk slagkraft, må organisasjonsapparatet kunne produsere utredninger, konsekvensanalyser, høringssvar og pressemeldinger tuftet på vedtatte prinsipper og strategier, lage informasjonsmateriell og organisere mediekampanjer, sørge for nødvendig sekretærhjelp til utvalg og arbeidsgrupper, overvåke offentlige informasjonskanaler og media slik at relevante saker kjapt kan frembringes og oppdateres, raskt skaffe til veie sentrale dokumenter på et gitt saksområde.

Organisasjonsmodellen må gi rom for en effektiv politisk beslutningsprosess uten at det går på bekostning av de demokratiske prinsippene.

En interesseorganisasjon må hele tiden balansere hensynet til medlemsdemokrati mot effektiv måloppnåelse. Medlemsdemokrati tar tid, mens effektiv målrealisering bør skje så raskt som mulig. Endring av organisasjonsstruktur må sikre at medlemmene beholder sin innflytelse og kontroll over organisasjonen via sine tillitsvalgte, samtidig som organisasjonens evne til effektiv måloppnåelse ikke svekkes. Eventuelle sammenslåinger av fylkeslag bør ikke skje uten at medlemmene sikres minst like god representasjon i styrende organer som tidligere, og at de politiske institusjonene fortsatt har bestemmende myndighet over organisasjonen.

Organisasjonens etiske retningslinjer må følges av alle tillitsvalgte, ansatte og likepersoner.

Representativitet og likestilling

Norges Blindeforbund er en demokratisk organisasjon av synshemmede. Alle medlemmer skal ha samme rett til å påvirke og utvikle organisasjonen og dens politikk, uavhengig av synsgrad, kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, livssyn og funksjonsstatus. Likestilling mellom kjønnene er et vedtektsfestet prinsipp i Norges Blindeforbund.

FN konvensjonen finner du i sin helhet her: https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf