Prinsipprogram
Vedtatt på Norges Blindeforbunds landsmøte 2021. Norges Blindeforbund – ser mulighetene!
Innholdsfortegnelse
Innledning
Norges Blindeforbund er en interesse- og serviceorganisasjon av og for synshemmede. Med synshemmede menes både svaksynte og blinde. Vår organisasjon styres av synshemmede selv. Vi skal utøve vårt arbeid på en måte som ivaretar miljøet.
Prinsipprogrammet vedtas av Landsmøtet og beskriver Norges Blindeforbunds langsiktige mål og hvilke prinsipper organisasjonen legger til grunn i arbeidet for å nå dem.
Vår visjon
En verden der svaksynte og blinde kan leve fullverdige liv med rett til samfunnsmessig likestilling, og alle synsvansker kan behandles.
Vårt samfunnsløfte
Vi skal kjempe for synshemmedes rett til et aktivt og selvstendig liv basert på gode økonomiske levekår. Vi skal yte praktisk hjelp til mestring av hverdagen og legge til rette for at svaksynte og blinde skal kunne møtes og utveksle erfaringer. Og vi skal bidra til at færrest mulig blir rammet av synstap.
Våre verdier
Vår holdning og all vår aktivitet skal være offensiv, optimistisk og omsorgsfull.
Likestilling
De utfordringene funksjonshemmede møter skyldes i stor grad samfunnsskapte barrierer. Norges Blindeforbund skal arbeide for at synshemmede ikke diskrimineres, og at all diskriminering av funksjonshemmede blir forbudt ved lov nasjonalt og internasjonalt. De kravene vi stiller til samfunnet, bygger på menneskerettighetene Spesielt FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Menneskerettighetene krever at norske myndigheter respekterer, beskytter og innfrir alle de sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til menneske med funksjonsnedsettelse.
FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne må inkluderes i norsk lovgivning og det er svært viktig å passe på at likestillings- og diskrimineringslovgivning etterleves.
Rett til å delta i samfunnet
Svaksynte og blinde skal ha de samme mulighetene som andre borgere til å delta i den offentlige debatten og øve samfunnsmessig påvirkning. De skal fritt kunne medvirke til landets styre og stell, direkte eller via valgte representanter. Til de grunnleggende menneskerettighetene hører også deltakelse i hemmelige valg og ytringsfrihet. Dette forutsetter uinnskrenket tilgang til offentlig informasjon og mulighet til å formidle kunnskap til beslutningstakere. Informasjon skal være tilgjengelig for synshemmede. Det betyr at det må finnes i stor skrift, punktskrift, på lyd, i digital form og må kunne tilpasses den enkeltes behov. Bilder, videoer og figurer skal ha synstolking. Informasjonsskilt skal også ha taktile bokstaver.
Deltakelse krever både universell utforming, tilrettelegging og assistanse. Det er et offentlig ansvar å sørge for at synshemmede har tilgang til alle deler av samfunnet, og å sette i verk tiltak for å fjerne funksjonshemmende barrierer. Myndighetene har plikt til å se til at bygg, anlegg og uteområder, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, herunder internett, samt det som tilbys av varer og tjenester, er tilgjengelig for alle. Det skal ikke gis dispensasjon fra lovverk, konsesjonsvilkår og standarder knyttet til universell utforming. Brudd på disse reglene er diskriminering og må sanksjoneres. Det offentlige må gjennom sine innkjøp sette standarder slik at de beveger markedsaktørene i retning av universell utforming.
Førerhundbrukere skal ha rett til å ha med førerhunden over alt. Førerhunder har behov for å kunne bevege seg fritt når de ikke er i jobb, for å bevare sitt naturlige bevegelsesmønster, og for å holde seg i form. Førerhunder skal være unntatt fra reglene om båndtvang. Førerhundbrukeren er ansvarlig for hunden når hunden slippes løs.
Arbeid og inntekt
Funksjonshemmede skal ha samme rett til arbeid som andre i et arbeidsmarked og et arbeidsmiljø som er åpent, inkluderende og tilgjengelig. Staten skal fremme og trygge denne retten for dem som vil inn i arbeidslivet og for dem som får nedsatt funksjonsevne mens de er i arbeid.
Et samarbeid med partene i arbeidslivet er en forutsetning for å øke funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet. At funksjonshemmedes organisasjoner deltar på lik linje med det tradisjonelle tre-partssamarbeidet er en forutsetning for å lykkes med dette.
Det bør være et offentlig ansvar å finansiere og legge til rette for kunnskapsformidling og holdningsskapende arbeid rettet mot myndigheter og arbeidsgivere, offentlige så vel som private.
Svaksynte og blinde arbeidssøkere skal ha personlig oppfølging fra veileder med kompetanse om syn. Tilbud om arbeidsmarkedstiltak som tilbys skal være tilpasset den synshemmedes situasjon.
For å sikre likestilling og unngå diskriminering i arbeidslivet må det stilles krav til universell utforming av arbeidsplassen. Arbeidsgiver må legge til rette for bruk av tekniske hjelpemidler og personlig assistanse. Det må være det offentliges ansvar å fullfinansiere tilrettelegging av arbeidsplasser for funksjonshemmede. Tilretteleggingen må omfatte hele arbeidsmiljøet, ikke bare den funksjonshemmedes arbeidsplass. Dessuten må hjelpemidler komme raskt på plass for å skape trygghet i oppstarten av arbeidsforholdet. Retten til hjelpemidler samt transport til og fra arbeidsstedet skal også omfatte personer som er i arbeid og mottar uføretrygd. Videre skal synshemmede i yrkesaktiv alder ha de samme rettigheter og muligheter som andre til omskolering, etterutdanning og oppdatering for å kunne opprettholde sine arbeids- og karrieremuligheter eller søke annet arbeid. Opplæring som gis på arbeidsplassen må være utformet slik at funksjonshemmede arbeidstakere får samme læringsutbytte som andre ansatte.
Det er avgjørende at svaksynte og blinde får tilgang til samme faglitteratur som andre yrkesaktive. For å ha like muligheter i arbeidslivet er det også avgjørende at interne IKT-løsninger og programvare er universelt utformet. Derfor må Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger omfatte arbeidslivet.
Synshemmede som ikke er i stand til å delta for fullt i arbeidslivet, skal ha mulighet til å kombinere arbeid og trygd.
Den norske velferdspolitikken skal sikre alle funksjonshemmede en økonomi som gir handlefrihet og sosial trygghet. Dette forutsetter inntektsutjevning og en rettferdig fordeling av samfunnsgodene. Det er med andre ord et offentlig ansvar å se til at funksjonshemmedes inntekter og levekår minst er på nivå med gjennomsnittet for befolkningen som helhet. Forutsetningene for utdanning og inntektsgivende arbeid må bedres, og funksjonshemmede må prioriteres i satsningen på et inkluderende arbeidsliv. Samtidig må pensjonsvilkår og øvrige velferdsordninger styrkes kraftig. Synshemmede skal ha like gode pensjonsordninger som befolkningen for øvrig. Det må kompenseres så man ikke får redusert alderspensjon om man har mottatt uføretrygd.
Utdanning og opplæring
Funksjonshemmede skal ha rett til utdanning på samme vilkår som andre borgere. Myndighetene skal sørge for et inkluderende utdanningssystem på alle nivå, og for voksenopplæring som gir funksjonshemmede mulighet til å utvikle sine evner og anlegg.
Funksjonshemmede skal kunne velge yrke og utdanning selv, basert på interesser og ferdigheter, ikke på grunnlag av manglende tilgjengelighet eller manglende kunnskap om funksjonshemmedes muligheter og behov.
Funksjonshemmede barn har rett til ikke å bli mobbet. Skoler og barnehager må ha kunnskap om mobbing av funksjonshemmede og iverksette nødvendige tiltak for å forhindre mobbing og øke deltakelse og fellesskap.
Det er myndighetenes ansvar å påse at synshemmedes rett til opplæring blir omsatt i praksis. Det krever blant annet at alle barnehager, skoler, skoleveier og studiesteder er universelt utformet, og at undervisningen er pedagogisk tilrettelagt for synshemmede. Synshemmede elever skal også ha krav på et tilrettelagt opplegg i skolefritidsordningen. Elever, foresatte, lærere og andre fagpersoner skal ha tilgang på synsfaglig kompetanse gjennom hele utdanningsløpet, inkludert i barnehagen. Synshemmede barn og unge skal få nødvendig opplæring i mobilitet, ADL og punktskrift av kvalifiserte fagpersoner, slik at de kan være mest mulig selvstendige. Synshemmede elever og studenter, inkludert barn i skolefritidsordningen, skal kunne benytte tilrettelagt transport til og fra skole eller studiested.
Det er avgjørende at synshemmede elever og studenter tidlig får melding om opptak til videregående skole og høyere utdanning, slik at man kan sikre nødvendig tilrettelegging før semesterstart. Synshemmede elever og studenter skal ha tilgang til det samme undervisningsmateriellet som sine medelever/medstudenter. Bøker og annet studiemateriell skal foreligge i ønsket format ved semesterstart, og det elektroniske læringsmiljøet skal være universelt utformet.
Synshemmede elever skal i størst mulig grad delta i ordinær undervisning. Fritak fra fag medfører begrensning i retten til utdanning, og skal kun skje etter grundig vurdering i samråd med elev, foresatte og ekstern faginstans, og ha hovedvekt på konsekvenser for adgangen til videre utdanning.
Synshemmede skal ha tilgang til god og kompetent karriereveiledning. Dette krever veiledere med kompetanse på syn.
Staten skal sørge for relevante kurs for synshemmede elever og studenter i ADL, mobilitet, studieteknikk og andre relevante fagområder. Elever og studenter skal gis mulighet til å delta på kurs sammen med andre synshemmede for erfaringsutveksling. synshemmede. Lærere og foresatte til synshemmede elever skal også tilbys kurs, slik at de på en best mulig måte kan bidra til et inkluderende læringsmiljø.
Synshemmede foreldre skal ha rett til tilrettelagt transport i forbindelse med levering og henting i barnehage, skole og skolefritidsordning. Synshemmede foreldre skal motta informasjon og læringsmateriell i egnet format slik at de kan følge opp sine barn på en best mulig måte.
Foresatte til synshemmede barn i skolealder skal sikres nødvendig opplæring i bruk av hjelpemidler, slik at de kan bistå barna i skolearbeidet. Foresatte til synshemmede barn skal ikke ha ekstra kostnader ved å delta på opplæring i regi av, eller på vegne av, det offentlige.
Transport og mobilitet
Et tilfredsstillende transporttilbud er en forutsetning for at svaksynte og blinde skal kunne oppnå likestilling, ta utdanning, arbeide og leve et aktivt liv.
Kollektivtransport skal være universelt utformet. Holdeplasser og terminaler, transportmidler, informasjon, apper og billettordninger skal kunne benyttes av svaksynte og blinde. På knutepunkt og kollektivterminaler skal det tilbys ledsagertjenester. Dette skal være krav i forskrifter, konsesjonsvilkår og anbud.
Fortau og gangarealer skal være fri for hindringer i gangbanen. Dette er en forutsetning for at man skal ferdes trygt i nærmiljøet. Hindringer må ikke plasseres på fortau eller henges ut fra vegg. Det bør etableres separate felt for sykling og gange. Det må være et tydelig skille mellom disse feltene som også synshemmede kan oppfatte. For å ha trygg ferdsel er prinsippet gjennomgående at gående skal bruke venstre side og andre trafikanter holder til høyre.
Tilrettelagt transport (TT) er en ordning med dør-til-dør-transport for funksjonshemmede for å ha lik mulighet til mobilitet og selvstendig liv som alle. TT må baseres på nasjonale rettighetsbaserte ordninger der vilkårene for tildeling er lik over hele landet. Hver bruker skal tildeles tilstrekkelig antall turer per år, med en egenandel lik kollektivtaksten for tilsvarende strekning. TT skal kunne benyttes i hele landet. Ved lengre reiser skal man kunne velge å kombinere TT med universelt utformet kollektivtransport.
Kultur, idrett og fritid
Myndighetene skal treffe alle hensiktsmessige tiltak for å sikre at funksjonshemmede kan delta i kultur, idrett og fritidsaktiviteter på lik linje med andre. Dette innebærer blant annet å legge til rette for én-til-én-ledsaging for svaksynte og blinde.
Myndighetene skal sørge for at synshemmede har tilgang til litteratur, tidsskrifter, aviser og andre former for kulturformidling i et format som er tilgjengelig for dem. Dette gjelder også TV, strømmetjenester, kino, teater, museer, konserter, idrettsarrangementer og lignende hvor synshemmede kan ha behov for synstolking.
Organisasjoner og andre tilbydere av idretts- og fritidsaktiviteter skal inkludere synshemmede i sine aktiviteter på alle nivåer.
Digitalisering og hverdagsteknologi
Samfunnet digitaliseres, daglige oppgaver som før ble løst menneske til menneske, er i dag basert på selvbetjening og utføres elektronisk. Dette ser vi på områder som bank, reiseliv, varehandel, billettbestilling og undervisning. Ny teknologi for informasjon og kommunikasjon er i høy grad basert på visuell kontroll. Dette gjelder også varer som for eksempel moderne radioapparater. For at synshemmede skal kunne tilegne seg det som formidles via skjerm eller display, må slik informasjon presenteres i et format som muliggjør så vel forstørrelse som gjengivelse i punktskrift og på lyd. Dette gjelder selvsagt også elektronisk kommunikasjon så som digital post og alle offentlige meddelelser via internett. Universell utforming er et absolutt krav.
Det er et ufravikelig krav at apper, nettsider, informasjonsskjermer, automater, adgangskontroller og annet er universelt utformet slik at synshemmede kan bruke løsningene helt selvstendig.
Synshemmede skal ha rett til opplæring i bruk av hverdagsteknologi fra fagpersoner med god kompetanse innenfor både teknologi og syn. Dette skal også gjelde i de tilfellene hvor synshjelpemidler benyttes sammen med standardutstyr som blant annet PC og smarttelefon. Opplæringen skal skje når den synshemmede har behov for det, prosessen skal være enkel og ubyråkratisk, og opplæringen skal ikke begrenses til et bestemt antall timer.
Det skal være analoge alternativer til informasjon og tjenester som tilbys digitalt slik at de er tilgjengelige også for de som ikke bruker PC eller smarttelefoner.
Assistanse for synshemmede.
Assistanseordninger, blant annet brukerstyrt personlig assistanse, lese- og sekretærhjelp og funksjonsassistanse, er viktige likestillingsverktøy, og avgjørende for at funksjonshemmede skal kunne leve frie og selvstendige liv.
Alle ordninger som omfatter assistanse skal samles i en statlig, rettighetsbasert, egenandelsfri ordning. Retten til assistanse skal håndheves likt over hele landet, være uavhengig av assistansebehov, alder og kjønn, og som hovedregel styres av den synshemmede som skal benytte seg av assistansen.
Øyehelse og forskning
Norske myndigheter skal prioritere synsforskning og sørge for at forskningsmiljøene får de betingelsene som er nødvendig for å nå og opprettholde et internasjonalt toppnivå. Forskningen skal være rettet mot så vel forebygging av synstap som undersøkelses- og behandlingsmetoder samt økt behandlingseffekt. Nye forskningsresultater skal gjøres kjent både nasjonalt og internasjonalt.
For å sikre nødvendig grunnlagsmateriale for øyeforskning samt planlegging og gjennomføring av behandling og rehabilitering skal det finnes et offentlig, medisinsk kvalitetsregister for syn med innmeldingsplikt for øyeleger og annet helsepersonell.
Norges Blindeforbund skal gjennom sitt forskningsfond stimulere forskning innen øyehelse, de samfunnsmessige aspektene ved det å være synshemmet og den betydning synshemningen har, for synshemmede og pårørende. Norges Blindeforbund skal dessuten holde seg orientert og formidle kunnskap om øyehelse og levekår for synshemmede.
Synshemmede i Norge skal til enhver tid ha tilgang til det beste eksisterende behandlingstilbudet for den aktuelle øyelidelsen, uansett hvor dette måtte være å finne. Det er derfor av uvurderlig betydning at behandlingstilbudet i Norge styrkes og utbygges.
Alle mennesker er like mye verdt. Vi støtter ikke bioteknologi brukt til å sortere ut mennesker etter funksjonsnedsettelser, kjønn eller andre egenskaper. Vi støtter imidlertid bioteknologi som f.eks. genterapi som kan bidra med ny behandling av øyesykdommer og tilstander som det i dag ikke finnes behandling for, eller hvor tradisjonell behandling ikke fungerer.
Informasjon om øyediagnoser og behandlingsformer skal finnes på våre nettsider. Norges Blindeforbund skal kunne informere om behandling på forsøks- og teststadiet. Vi skal imidlertid ikke anbefale behandlinger som ikke er godkjente.
Mestring og rehabilitering
Funksjonshemmede har ifølge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne rett til rehabilitering og habilitering slik at de kan få utnyttet sitt potensial fullt ut. I tråd med dette skal synshemmede tilbys grunnleggende rehabilitering og habilitering, med høy faglig kompetanse, betalt av det offentlige. Rehabiliteringen skal følge livets faser og fremme verdighet og selvstendighet hos personer som er rammet av synstap. Pårørende skal også ha tilbud om å mestre den nye situasjonen.
Staten har det overordnede ansvaret for å utarbeide nasjonale planer for rehabilitering av synshemmede. Disse planene må baseres på den enkeltes behov knyttet til et mest mulig selvstendig liv og med et mål om full deltakelse og likestilling. Behandling for fysiske, psykiske og sosiale følger av synstap må dekkes av det offentlige.
Synshemmede skal ha rett til rehabilitering, opptrening og behandling for fysiske, psykiske og sosiale følger av synstap, dette skal dekkes av det offentlige. Tapt arbeidsfortjeneste for å gjennomføre dette må dekkes av det offentlige.
Et rehabiliteringsopplegg for synshemmede skal inneholde teknikker for lesing og skriving og gi opplæring og trening i mobilitet og dagliglivets gjøremål. Videre inngår psykososial tilpasning (det å lære å leve med nedsatt syn), tilbud om rådgivning og veiledning samt støtte fra et likepersonapparat. Kommunene skal ha ansvar for at tilbudet til den enkelte innbygger koordineres slik at individuell plan, hjelpemidler og opplæring i grunnleggende ferdigheter kan gis i den svaksyntes eller blindes egne omgivelser. Alle kommuner må ha tilgang til synspedagogisk kompetanse for individuell opplæring og veiledning av synshemmede, og for å sikre at kommunens tjenester er tilpasset synshemmede.
Svaksynte og blinde skal ha mulighet til å få hjelpemidler og briller som er nødvendige for å mestre hverdagen. Alle barn under 18 år må få dekket briller, kontaktlinser og synsundersøkelser de har behov for.
Kommunen og helsetjenesten må fange opp tegn på synshemming i møtet med brukere og pasienter og sørge for at man får synsundersøkelser og hjelpemidler når synet svikter. Det er viktig at de som jobber i disse tjenestene er observant på personer som har diagnoser som ofte samtidig får synshemming, eller personer som generelt mister interesse for lesing eller hobbyer.
Organisasjon og medlemskap
Norges Blindeforbund skal være et eksempel til etterfølgelse for omverdenen. Det betyr at vi må leve som vi lærer og påse at vår egen organisasjon oppfyller kravene vi stiller til resten av samfunnet.
Vi skal derfor sørge for at alle våre lokaler og eiendommer skal oppfylle kravene til universell utforming, at all informasjon fra, og internt i, Norges Blindeforbund skal gis i et format som er tilgjengelig for alle, at samtlige av våre IKT-løsninger skal kunne brukes av alle, og at alle som har behov for det skal få nødvendig ledsaging og annen praktisk bistand uten ekstra kostnader for den enkelte.
Vi skal også jobbe aktivt med å sikre trygge og inkluderende møteplasser for medlemmer og andre som deltar på kurs og arrangementer i regi av Norges Blindeforbund. Vi skal arbeide for et trygt miljø for alle og ikke akseptere mobbing og trakassering. Vi skal sikre et godt arbeidsmiljø for ansatte, tillitsvalgte og frivillige. Vi skal sørge for at våre kurs- og aktivitetstilbud gjenspeiler hele mangfoldet i medlemsmassen. Og vi skal legge til rette for at alle får mulighet til å delta i de demokratiske prosessene i organisasjonen.
Kunnskap og kompetanse
Norges Blindeforbund skal besitte spesialkunnskap om forhold som berører synshemmede. Forbundet har et spesielt ansvar som kunnskapsforvalter på områder så som punktskrift, mobilitet, dagliglivets gjøremål (ADL), IKT-løsninger, likepersonarbeid, produksjon og bruk av førerhund, tekniske hjelpemidler for synshemmede og bistandsarbeid på oppdrag fra det offentlige.
Organisasjonen og samfunnet
Forbundet skal arbeide for å synliggjøre og profilere synshemmedes interesser og behov overfor allmennheten, mediene og myndighetene. Norges Blindeforbund tar som interesseorganisasjon standpunkt i politiske spørsmål, men er partipolitisk og religiøst uavhengig. Organisasjonen skal være det naturlige kontaktpunktet for myndigheter og andre aktører som søker et talerør for synshemmede. Forbundet bruker diagnosegrupper på området syn som en faglig ressurs i sitt arbeid og skal ha representanter i brukerutvalg og offentlige råd for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Norges Blindeforbund skal kjempe for at funksjonshemmedes organisasjoner blir trukket inn i utformingen av samfunnet på alle nivå. Det er viktig at organisasjonene samler seg om felles politiske utspill og standardiserte løsninger som ivaretar alle grupper av funksjonshemmede. Ved brukermedvirkning i ulike råd og utvalg er det et viktig prinsipp at hovedgruppene av funksjonshemmede (syn, hørsel, bevegelse, utvikling og skjulte diagnoser) er representert.
I vår kommunikasjon skal vi få frem at svaksynte og blinde er ressurspersoner som bidrar i samfunnet. Vi skal også være ærlig på problemer som samfunnet skaper, og det å miste synet fører til.
Vi skal gjøre kjent de sakene vi jobber med og ha aktuelle aktiviteter slik at svaksynte og blinde ønsker å være medlem i Norges Blindeforbund.
Politiske gjennomslag må markedsføres, slik at flest mulig medlemmer finner det attraktivt å stille seg til disposisjon som tillitsvalgt i organisasjonen.
Norges Blindeforbunds tjenester
All virksomhet som har til formål å kompensere for nedsatt funksjonsevne, skal finansieres av det offentlige. Norges Blindeforbund kan selv drive slike tjenester. Dette skal være betalt av det offentlige.
Når vi vil ha en annen kvalitet i tjenestene enn det offentlig finansiering rekker til, kan vi egenfinansiere deler av tjenesten.
Når vi vil etablere tjenester på nye områder før det finnes offentlig finansiering, kan vi etablere tjenesten med egenfinansiering.
Våre krav til tjenester til synshemmede skal være tydelige og ikke begrenset av hva vi eller andre leverer med eksisterende rammebetingelser.
Internasjonalt samarbeid og bistand
Norges Blindeforbund skal spille en aktiv rolle i internasjonale samarbeidsfora så som Nordisk samarbeidskomite (NSK), Den europeiske blindeunion (EBU) og Verdens blindeunion (WBU). Forbundet skal dessuten bidra til å styrke organisasjoner av synshemmede over hele verden gjennom kunnskapsformidling og samarbeid.
Norges Blindeforbund skal være engasjert i bistandsprosjekter som retter seg mot svaksynte og blinde. Arbeidet skal alltid være basert på solidaritet, ikke veldedighet. Dette innebærer blant annet at vi skal samarbeide med organisasjoner av synshemmede selv så langt det er mulig. For å oppnå best mulig resultater skal Norges Blindeforbund konsentrere sin bistandsinnsats innenfor tre hovedområder: organisasjonsbygging, øyehelse, og utdanning og rehabilitering. Vi jobber for at alle disse områdene skal være dekket innenfor et partnerland for å oppnå mest mulig synergi. Et tett samarbeid mellom Norges Blindeforbund, lokale partnere og myndigheter tillegges stor vekt.
Norges Blindeforbund skal også, både gjennom bistandsarbeidet og annet påvirkningsarbeid, bidra til at synshemmedes rettigheter og behov inkluderes i all internasjonal innsats hos både statlige og ikke-statlige aktører.
Norges Blindeforbund søker å få dekket så mye som mulig av sitt bistandsarbeid med offentlige midler.
Organisasjonsopplæring
Kampen for samfunnsmessig likestilling og mot diskriminering forutsetter tillitsvalgte og ansatte som er opplært i politisk påvirkning, brukermedvirkning og Norges Blindeforbunds oppbygging.
Derfor må Norges Blindeforbund både lokalt og sentralt tilby opplæring for brukermedvirkere og pådrivere i organisasjonens utadrettede interessepolitiske virksomhet.
Etiske retningslinjer
Norges Blindeforbund har fastsatt etiske retningslinjer som må følges av alle tillitsvalgte, ansatte, likepersoner og medlemmer.
De etiske retningslinjene er basert på seks prinsipper:
- Vi legger vekt på å skape gode mellommenneskelige relasjoner.
- Vi tilstreber å være en åpen og tilgjengelig organisasjon.
- Vi skal være en inkluderende organisasjon.
- Vi skal ha et godt omdømme.
- Vi aksepterer ikke seksuell trakassering.
- Vi skal være ansvarlige i vår forvaltning av forbundets midler.
Medlemmer i ansattroller
Alle ansettelser i Norges Blindeforbund skjer i en prosess der synshemmede og andre kan søke på like vilkår og ansettes basert på sine kvalifikasjoner.
Som ansatt og medlem har man de samme medlemsrettigheter som andre medlemmer i Norges Blindeforbund, inkludert å velges til verv som vedtektene ikke setter begrensninger for.
Mangfold og likestilling
Norges Blindeforbund er en demokratisk organisasjon av synshemmede. Alle medlemmer skal ha samme rett til å påvirke og utvikle organisasjonen og dens politikk, uavhengig av synsgrad, kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, religion og livssyn, funksjonsstatus og politisk syn.
Vi skal tilstrebe mangfold i vår organisasjon og vi skal oppfordre til at alle synshemmede skal være medlemmer og delta i vårt arbeid og våre aktiviteter.
Norges Blindeforbund skal også arbeide for at barn og unge med synshemning blir hørt i organisasjonen, i tråd med FNs konvensjon for barns rettigheter.
Referanser
FN konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) finner du i sin helhet her:
https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/bld/sla/funk/konvensjon_web.pdf
FN konvensjonen for barns rettigheter finnes her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fns-barnekonvensjon/id88078/
Norges Blindeforbund er medlem i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). FFOs program kan leses på FFOs nettsider, der FFOs til enhver tid gjeldende vedtekter, program og rutiner er publisert:
https://ffo.no/organisasjonen/vedtekter/
Norges Blindeforbund er medlem i World Blind Union (WBU) og European Blind Union (EBU).
Om WBU: https://worldblindunion.org/
Om EBU: https://www.euroblind.org/
Definisjon av medisinske kvalitetsregistre:
https://www.kvalitetsregistre.no/om-medisinske-kvalitetsregistre-0